- Web 2.0 kan assosieres med en samlebetegnelse på en ny type teknologi med sosial nettverksbygging og delingskultur der brukeren settes i sentrum.
- Ordet Web 2.0 ble introdusert av Tim O´Reilly i 2004, og i begrepet ligger det at enkeltindivider er med på å bidra til å skape kollektiv informasjon til glede og nytte for alle.
- En viktig egenskap ved Web 2.0 tjenestene er at alle disse er gratis, verdien ligger i brukerne. Siden brukerne er i ferd med å bli så mange, er dette et stort potensial i forhold til spesifisert reklame, og det er på dette området selskaper som Google tjener store penger. Google har blitt en totalleverandør på tjenester (som er gratis) og kan betegnes som en Internett-plattform, og blir da på denne måten en konkurrent til f.eks Microsoft-plattformen.
- Det er viktig å skille mellom program og tjenester. I et program kan du lage noe, og det illustreres ofte på datamaskinen med et ikon, slik som tekstbehandlingsprogrammet Word. En tjeneste kan sammenliknes med et program, men dette er et sted (en webside o.l.) der brukeren ”får noe”, for eksempel muligheten til å opprette en blogg der de webbaserte tjenester brukes via nettlesere som Internett Explorer eller FireFox.
- Web 2.0-nettsteder kjennetegnes ofte av en eller flere egenskaper samlet i akronymet SLATES
Vil du vite litt mer om Web 2.0, bør du kikke på denne siden 23 ting om 2 null
Eksempler på ulike Web 2.0 applikasjoner er
· Blogg
· Wikipedia
· YouTube
· Flickr
Hvordan bruke Web 2.0 i skolen
I morgendagens skole nytter det ikke bare å sette strøm på gamle læremidler og metoder (June Breiviks blogg, 22.11.2008)
Dette sitatet synes jeg illustrer så godt at vi som lærere må tenke nytt i forhold til formidling. Vi må møte elevene der de er, ved å bruke alternative læringsarenar og variere undervisningsformene. Web 2.0 handler om nye måter å bruke teknologien på. Nye former for læring åpner seg, og vi får mulighet til å møte elver med ulike læringsstiler. Dette kan skape mange utfordringer for oss som lærere, og vi må være bevisste på om Web 2.0 er målet eller veien. Men ved hjelp av Web 2.0 får vi en ny mulighet til å gjøre undervisningen spennende, motiverende, engasjerende og aktiverende.
Når vi velger å bruke nye tjenester som Web 2.0 er det ulike faktorer vi som lærere må tenke på. Slike faktorer er for meg først og fremst personvern og nettvett. Vi må være bevisst på at alt som publiseres over Internett vil være der for alltid. Derfor er det viktig at både lærere og elever kan stå inne for hva de publiserer, og at vi på forhånd har snakket grundig om dette med elevene.
Blogg
En blogg kan fungere som en åpen dagbok eller den kan være konsentrert rundt ett eller flere tema (for eksempel matblogger eller klasseblogger), der eieren/eierne av bloggen kommer med både tanker og innspill. I en slik blogg kan lesere av bloggen kommentere innholdet, og dette blir da en fin arena for refleksjon og videreutvikling. Eieren av bloggen kan legge ut pekere til andre blogger og nettsider som han eller hun mener er bra, slik kan det dannes et solid nettverk rundt temaet eieren av bloggen er opptatt av. Blogg er nok ikke alltid det beste kommunikasjonsverktøyet, men det er et flott refleksjons- og rapporteringsverktøy.
Blogg kan for eksempel brukes som logg når et prosjektarbeide skal dokumenteres, der elevene kan komme med forslag om aktuelle endringer og diskutere og reflektere rundt et tema. En blogg kan også brukes for å beskrive eller dokumentere en prosess. Som for eksempel i naturfag der elevene kan ha plantet frø, og der elevene skal beskrive prosessen fra uke til uke ved tekst og bilder. I norsk kan eksempelvis blogg brukes til å skrive bokanmeldelser, der elevene gir bøkene de har lest terningkast og skriver litt hva de mener om den aktuelle boka.
Ny teknologi (som blogg) er ofte svært spennende i begynnelsen, men interessen kan fort avta. Jeg tror det er viktig at bruk av blogg må gjøres til en naturlig del av elevenes skolehverdag. Elevene må være aktive i publisering og bloggen må holdes oppdatert ved at det stadig er aktivitet, slik at det er morsomt å følge med. I forhold til dette er det lurt å være litt bevisst på hva som publiseres. Når man skriver en blogg kan det være lurt å holde seg til konkrete og faglige aspekter. Da er det lettere for leseren å komme med innholdsrike kommentarer, som kan gi eieren av bloggen tilbakemeldinger som er lærerike og nyttige. I Web 2.0 er det nemlig slik at autoritet er noe man må gjøre seg fortjent til ved å skrive innholdsrike og gode innlegg, og gi andre konstruktive og gode kommentarer.
Å publisere elevarbeider på åpne nett kontra lukkede LMS
Spørsmålet i forhold til blogg er om den bør være åpen for alle, eller om den bør være i et beskyttet nettverk som LMS, der kun brukere med brukernavn og passord har tilgang. Dette må læreren ta stilling til, om det passer seg i forhold til tema og hvor personlig dette vil være for elevene. Det kan ved et nøytralt tema være spennende for elevene å vise naboer, venner og andre familiemedlemmer hva de holder på med. Skal elevene publisere noen av sine arbeider, mener jeg dette bør være ferdige produkter som elevene er stolte av og har lyst til å vise frem. Det kan virke motiverende for elevene at andre enn læreren og foreldre får mulighet til å se hva de har gjort. Selve prosessen fra idé til ferdig produkt, der læreren kommer med kommentarer, synes jeg bør foregå på lukkede LMS. I forhold til å produsere elevarbeider på nett, vil alltid faren for kopiering være der. Dette må læreren være bevisst på, og det er viktig å være forberedt slik at man takler dette. Elever som får publisert sine arbeider på åpne nett blir litt blottlagt og de kan på denne måten bli litt sårbare (kanskje spesielt hvis de er litt svake), og faren for mobbing og uthenging vil alltid være der. Jeg mener at det er viktig å snakke om slike temaer på forhånd med elevene, slik at ingen sårer andre ved dumme kommentarer. Klarer vi som lærere å få elevene til å være positive til slik bruk, kan dette med å publisere arbeider være en flott måte for elevene til å få tilbakemeldinger på sine arbeider og det kan bli mange spennende faglige refleksjoner.
Wiki
En wiki er en eller flere nettsider laget med det mål å gi lesere muligheten til å bidra med og endre på innhold ved bruk av et «markup-language». Et viktig prinsipp er at hvem som helst, når som helst, kan redigere sider direkte i nettleseren, derfor har heller ingen eierskap til sidene. Konseptet er slik fordi man utvikler den bestemte tekstsamlingen sammen(det blir en form for prosessorientert skriving), noe som gjør arbeidet mer effektivt enn om alle hadde sittet og skrevet på hver sin tekstsamling eller nettside (Wikipedia). Wikipedia er et godt eksempel på en dugnadsorganisering som er basert på kollektivt kvalitetssikring.
En klasse kan for eksempel opprettet en wiki rundt et tema de skal jobbe med i et prosjektarbeide. De ulike gruppene leter og finner stoff som de publiserer på wikien. En slik wiki kan utvides fra individnivå til å gjelde trinn og hele skoler. Slik kan en formidle kunnskap på en ny og motiverende måte, der elevene ser at andre kan bruke deres kunnskap. Dette er en ny og spennende måte og jobbe på så kan virke veldig engasjerende, men også frustrerende. Med frustrerende mener jeg at det kan være frustrerende at noen kan gå inn å endre på det du har skrevet, og dette er en bakdel med wikien. Derimot er det en fordel å kunne bli korrigert, når det man kommer med er galt.
Nettsamfunn
Nettsamfunn er i vinden som aldri før, og steder som Nettby, MySpace og Facebook ekspanderer. Dette er en svært populær arena for ungdom, og dette kan og bør brukes til noe positivt. Også i en undervisningssammenheng. Som oftest er nettsamfunn organisert rundt enkeltpersoner, men de kan også være organisert i forhold til for eksempel interesser. Det kan være lurt å snakke med elevene om nettvett i forhold til nettsamfunn, og gjøre de bevisste på følgene av hva de publiserer. Nettsamfunnene er en arena for sosialisering, men også for konkurranse og trakassering (DidIKTikk, s 109).
Etter å ha blogget litt kom jeg over en ny og litt spennende måte å bruke FaceBook på i en undervisningssammenheng. Det var noen som opprette en profil på Facebook om Hamlet. Dette kan også gjøres med andre viktige personer. For eksempel kunne man laget en profil av Bjørnstjerne Bjørnson med navn, bilde, fødselsdato, bosted, sivilstatus, venner, yrke, utdannelse og personlig informasjon. Dette kunne etter min mening bli en spennende og ny innfallsvinkel til å jobbe på. På denne måten møter vi elevene på deres interesseområder, og ved å jobbe på denne måten kan det bli mye lettere å huske hva de har lært. Marita Aksnes er lektor ved Randaberg videregående skolr og underviser i norsk, historie og samfunnsfag. Hun har prøvet å innlemme Facebook i undervisningen. Hun ga de en lekse om å beskrive egen Facebookprofil, og fikk god respons på dette. Du kan lese mer om dette på Lektor Aksnes skoleblogg.
I forhold til sosial programvare finnes også bl.a. MSN og Skype som er programmer der man kan chatte, ringe til eller ha konferanser med andre. Dette har lenge vært en arena for ungdommen og denne kan med fordel utnyttes i skolen. Man kan for eksempel oppfordre elevene til å samarbeide med lekser over Skype, MSN og videre. Ved å spille på de unges premisser kan dette være en motivasjonsfaktor i forhold til å modernisere middelet for å oppnå målet, nemlig å lære sammen med og ved hjelp av andre. Det er viktig at vi som skal bli lærere møter elevene der de er!
Kilder
Bjarnø, Vibeke, Giæver, Tonje Hilde, Johannesen, Monica og Øgrim, Leikny (2008): DidIKTikk, Digital kompetanse i praktisk undervisning. Fagbokforlaget. Bergen
http://gjemmesiden.blogspot.com/ (01.04.09)
